BLEKKSPRUT! (etter den var kokt, men ikke tilberedt)

Blekksprut i en slags suppe med tomat (ikke tomatsuppe som vi har i Norge)

Blekksprutsalat

Da jeg fikk øye på dette i kjøleskapet stivnet jeg totalt opp og spurte om vi skulle spise det der (på en måte som om at det var en selvfølge at vi ikke skulle det) ? “Jo, selvfølgelig…?” Den kvelden spiste jeg frokostblanding.

Ellers var det kun lørdagen som var verdt å skrive om, for det ble en veeldig hektisk dag siden jeg sluttet på skolen 13:20 (men var ikke hjemme før 5 over halv 2), skulle “pakke”, spise lunsj oog å gå til togstasjonen (skulle til Napoli på shopping med Marika (naboen) og Ida) før klokken var 2. Vel, vi rakk det, med litt venting og faktisk. Da kom fram møtte vi Ida og vi begynte shopping runden vår… Etter en runde i byen endte jeg opp med ett nytt smykke, nytt solpudder, løsvipper, bursdagsgave til Basile oog en stort forelskelse i en klesbutikk: Black or White! Ida endte opp med klær (fra B or W), sminke og div. stæsj og Marika kjøpte kun en slags teip for å sette på neglene for å få et mønster.

Og som vanlig får jeg alltid noen andre til å bære veskene mine..

Da jeg kom hjem i igjen var det enda mer stress siden jeg skulle i bursdag til Basile, og jeg måtte dusje, ordne håret, sminke meg og finne ut hva jeg skulle ha på meg…. På 1 time! huhuu, jeg klarte det faktisk, eller håret ble vel ikke helt som det skulle med 2 minutters “fiksing”….

Ellers var det en morsom kveld, med mye “egen humor” fra min og Annas side. Hihi

Mandagen kom og det var tid for språkkurs, som forressten er flyttet til Scafati (nært huset mitt), så nå slipper jeg å bruke en hel dag bare på språkkurset – great!

Ieri (i går) var vi i Castellammare på en pizzeria for å ha en liten avskjedsmiddag med hele AFS-gjengen (siden Basile og Olga drar hjem til Belgia på lørdag). Det var überkoslig (selv om jeg ikke spiste noen ting, bare var sinnsykt tørst på vann!) og jeg gleder meg allerede til torsdag da vi skal til Olgas hus å ha enda et avskjedsmøte. Blir merkelig med to mindre på språkgruppa..

men, oggi (i dag) er det en ny dag for språkkurs og jeg skulle ha gjort ferdig noen engelsklekser om Jonathan Swift, men siden hele dagen i går gikk når vi var i pizzeriaen, får jeg bare øve i løpet av de andre timene (flaks at vi ikke har engelsk før i siste timen!).

Eeeh.. Domani (i morgen) skal jeg kanskje være med Jorge og familien å gå på Vezuviu!! For de som ikke vet hva Vezuviu er, så er det en vulkan som ligger øst for Napoli. Den hadde et utbrudd som dekket hele Pompei for mange, mange, maange år siden, men nå har de gravd fram gamlebyen av Pompei, som nå er kalt Pompei Scavi (Pompei ruinene) og er veldig populært blant turister som stikker innom Italia.

Vel, på Venerdì (fredag) skal jeg med klassen til Salerno for å se Fame, skal visstnok være veldig bra, så ser fram til det (bortsett fra at jeg må opp kl: 05:45). Senere på kvelden er det verdenspremiere på TWILIGHT NEW MOON, og jeg kan nesten ikke veeeente med å få se den (enda det blir på italiensk og jeg ikke blir å skjønne en dritt…he he). Heldigvis har jeg lest boka, så skjønner hva som skjer under veis. Ser i allefall at det kommer til å være en stk sliten Marie på fredag!

savner alle kjente og kjære i Norge,

susss!

Bildet sier vel sitt(?).. vell, jeg skal altså bytte vertsfamilie som kanskje noen av dere har fått med dere (og nei, jeg har ikke byttet familie tidligere, var kun snakk om det). værtfall.. for de som ikke vet hele historien, følg med nå:

Da jeg først kom til Italia merket jeg fort at ting ikke var helt som jeg hadde trodd ang. familien, bla at de krangler hele tiden, moren drikker en del, søstra er sinnsykt kontrollerende (enda hun bare er 24 år, så oppfører hun seg som om hun er i steinalderen!), de er ganske kjipe når det kommer til penger og om man trenger skyss noen plasser (mens søstra blir kjørt overalt), frekke og ingen manerer, viser ingen interesse for å ha meg her og er aldri glad på mine vegne om noe bra har skjedd, NULL privatliv: jeg fikk ikke lov til å låse baddøra (“noe kunne jo skje med meg…”) til og med tannbørsten fikk jeg ikke ha i fred…  oog som jeg nevnte tidligere så kræsja vi første dagen jeg kom hit.. er en del andre ting også, men tar bare kortversjonen nå. Og som du kanskje skjønner nå, var det veldig ubehagelig å bo her, så jeg pratet med AFS om å bytte familie allerede èn uke etter ankomst, for da var jeg dritt lei å skrike meg selv i søvn natt etter natt(!) Etter noen uker hadde vi et møte, alle under samme tak (meg, familien og AFS). Der skulle begge parter legge fram kortene på bordet så vi kanskje kunne få en ordning på problemene… men det endte opp med at kun jeg sa hva jeg følte og hvordan ting kanskje kunne bli bedre om de endret på noen av reglene, som feks. utetiden, privatlivet (låsing av baddøra) og ikke fult så kontrollerende. Så etter mange timers med diskutering kom vi fram til at jeg kunne være ute fra 16:00-22:00 i hverdagene (men ikke hver dag) og i helga fra 16:00-00:00 (01:30 om det var bursdagsfeiring),  jeg fikk nå lov til å låse baddøra (etter MYE krangling, siden mora var absolutt imot det og klikka rabiat….) oog søstra sluttet å spørre hvem jeg sender melding med, hvem jeg prater med osv.. Så med nye regler  bestemte jeg meg for å gi det en sjangs. Og pga. at jeg ikke ville forlate Scafati pga. vennene og skolen, trives alt for godt! Men etterhvert ble det faktisk bedre, selv om det fortsatt er småting som irriterer meg noe helt grenseløst! Som feks. at de ALLTID hakker og klager på meg,uansett hva det er.. og om det henger to klesplagg over stolen på rommet og senga ikke er helt strøken uten rynker, kan mora bli dritsur og snakker plutselig ikke med meg/oss, så ignorerer hun meg/oss hele dagen. childish spørr du meg!

Dagene gikk og det ble plutselig to måneder.. helt sykt at vi har vært her “så lenge” allerede, føles jo bare ut som to uker. Men uansett! Vi hadde akkuratt spist lunsj og søstra er dødsserriøs og sier vi må snakke sammen.. hun sa jeg ikke kunne bo her mer pga. at vi ikke passet sammen, hadde ingen felles interesser og det var vanskeligere enn det de hadde trodd å ha en utvekslingsstudent i huset (siden det bare er de to og hunden). Så var ikke noe personlig med meg, at jeg hadde gjort noe som gjorde at jeg måtte flytte. Så i de siste dagene har det vært veldig merkelig stemning og jeg føler at det er kunstig å være hos dem og  jeg  har vært veldig anxious; viste jo ikke hvor jeg skulle, til hvem og når jeg måtte flytte,bare visste jeg mått ut her ifra og at familien ville ha meg ut kjappest mulig! Så for en stund vurderte jeg veldig sterkt å dra hjem, siden jeg enten måtte feire jul med den nåværende (noe som ikke kom på tale!) eller med en familie jeg ikke kjenner i hele tatt, null venner og en helt ny start.. Norge, hjem, fristet veldig mye akuratt da. Men litt initiativ tok jeg kontakt med Camilla for å muligens vite noe mer om familiebyttinga, og da fikk jeg vite at de har funnet en familie i Scafati (min by) og to i Castellammare (nabobyen og der de andre på språkkurset bor), så det var jo flotte nyheter at de hadde funnet noen i nærheten så jeg slipper å si farvel, bytte skole og begynne på scratch igjen! Å plutselig idag sier også en venn til meg at Emilia (jenta i klassen min som hadde bursdag) vil hoste meg!!! Jeg ble helt sjokka da jeg fikk høre det, men herregud så snilt. Så i løpet av neste uke skal AFS dra hjem til de utvalgte familiene og se hvilken de tror passer meg best (og denne gangen burde de gjøre en bedre jobb, ellers blir det hvit jul på meg i år også. Hihi).

Ønsk meg lykke til!

Peace out

Uansett.. Lørdagen ble hektisk, enda jeg hadde planlagt hele dagen! Men for at jeg skulle rekke alt, måtte jeg opp kl 11.00 (noe som er “sent”, siden jeg ellers står opp kl 07.00 på lørdager i med at jeg normalt har skole). Etter lunsj var det rett på badet for å fikse seg for kvelden, som skulle tilbringes i Pompei med noen andre utvekslingsstudenter, Anna (Guatemala), Basile (Belgia) og Jorge (Bolivia); er umulig å uttale navnet til Jorge korrekt (spansk navn og kun spanskene som kan uttale navnet riktig), men du ska værtfall ikke si det slik som det står, men noe i den duren her ”Hårchke”… Jeg sier bare “Hårge” – enkelt og greit! haha

Anyway! Da jeg endelig fikk kopa meg til Pompei viste jeg dem litt rundt i byen (siden det er en stamplass i helgene), og etterhvert dro vi på en bar og tok oss noen drinker med noen morsomme leker deretter. Tida fløy, så jeg måtte følge dem opp til togstasjonen i Pompei Scavi (45 min unna med fotgange, i oppoverbakke på ufordragelige veier (for hæler) ).. vel jeg var i allefall ødelagt i fotene etter en tur opp dit og ned igjen! ikke bare veiene var noe dritt, jeg måtte gå fort nedover igjen for å rekke det siste toget som gikk 21:40, og jeg skulle bli plukket opp av mamman til Margie (Margherita) kl 22:00 (!) ups..  Mens jeg ventet på toget satt jeg på en benk og hørte på musikk på full guffe. Så ser jeg en mann på andre siden av togsporet og jeg ser han prøver å få kontakt med meg.. Jeg som ser så godt uten briller, trodde det var billettkontrolløren som ropte til meg og ville se billetten min, men jeg snakker jo ikke italiensk, så jeg svarte bare: “Io non parlo italiano”… Plutselig begynner mannen å gå og vips! så var han ved siden av meg. Først da så jeg at dette var ikke en billettkontrollør, det var en ekkel gammel gris som prøvde å få meg inn i bilen hans! Så gjett om jeg var overlykkelig da jeg gikk av toget i god behold.

Etter pakkinga bar det til Margie’s hus, hvor jeg nesten med en gang gikk til sengs. Kl 07:00 dagen etterpå, måtte en veldig trøtt Marie stå opp, siden jeg skulle være hårmodell og vi måtte på salongen for å få sminken, fikse håret og kle på klærne vi skulle bruke under oppvisninga i Napoli. Serriøst! Da vi kom til bygget vi skulle være i… paradis for jenter og feminine gutter! Det var som en slags.. tja, hva kan jeg si (?), en slags  fremvisning av varer til all tenkelig kosmetikk, frisører, solarium, negler, spa, tanndesign oooosv. Men GAD så mye folk det var der, helt tykt med folk som ville få nytt hår, nye negler, diamant på tanna, fin brunfarge, spabehandling og listen er lang. Tok desverre bare to bilder i løpet av denne happeningen..

To av guttaboys som også var hårmodell – snakk om pene øyne, eller hva?!

Så etter å ha vært der i noen timer å balansert på 12 cm høye hæler var jeg utslitt! Var sinnsykt godt å dra hjem til Margie’s hus for en deilig lunsj. Hadde faktisk lunsj alene med foreldrene hennes, men de er såå søte!

Men nå er jeg supertrøtt, opp kl 07:00 imorgen også, så skal hoppe til sengs nå. Skal oppdatere litt imorgen også om det mest viktige som har skjedd i det siste!

ci vediamo domani – sussss!

ser du larva?

flaks for min del at den kula lå øverst, ellers hadde jeg nok stappet dyret i kjeften å ikke merket noen ting. Jeg begynte å tenke litt, og tanken fikk meg til å føle meg dårlig, siden jeg hadde spist to skåler fra den frokostblandinga før…. tenk om jeg hadde spist masse larver ?! Omg, jeg skal heretter se nøye på maten før jeg spiser det, that’s for sure!

Men, en annen ting; For de som ikke har fått det med seg så har Anka dratt hjem til Norge.. Så nå er jeg ”heelt alene” i Italia! Og hjemme mangler de kun meg.. Det som også er veldig ironiskt er at når man ikke er hjemme, føler man at det skjer noe hele tiden, tiendebyttet, back to school- og halloween-party, KLUBBCUP, jentekvelder, masse ting som skjer mot juletider, and so on. Men når man er der går tida übersakte, så man føler det aldri skjer noe! Typisk, og det er disse tingene som gjør at man savner hjem.. Vell, baaare 9 mnd igjen – hurra!

Siden det er søndag (Domenica) i dag, har jeg sovet leenge (når man bare har én fridag i uka, så må det bli slik). Da jeg sto opp skulle jeg ta meg min goode frokost, frokostblanding, men det gikk ikke helt som planlagt som du leste tidligere, noen var litt før meg. Haha.. Litt etterpå dro jeg og vertsfamilien på middag hos søstra til vertsmora mi, og der spiste vi spesiell pasta i laksesaus (eller, jeg og vertsfamilien), mens resten spiste pasta med kjøttdeig og tomatsaus. Men fisj så stygg den laksesausen var… som en blanding mellom majones, egg og fiskesmak (jeg liker jo ikke majones engang og er veldig kresen på fisk), og der satt jeg å spiste saaaktesakte. ikke torde jeg å si noe heller, vi var jo på besøk! Så det smakte veldig godt med en is i Castellammare etterpå for å si det slik!

I går var jeg som vanlig på skolen, så måtte jeg til Castellammare på et AFS-møte for folk som vil dra på utveksling til neste år. Og senere på kvelden var jeg og klassen + noen andre i bursdag hos Emilia, som og går i klassen min.

Emilia

Meg, Mariachiara, Emilia, Benedetta, Eva, Marisa og Ilaria

Peppe, Giovanni, Emilia, Vittorio og Stefano

Forressten! Den 6.november skal jeg være hårmodell for pappan til Margherita, som eier en frisørsalong. Er ikke noe stort, men morsomt fordet!

Hihi, men dere får høre mer om italialivet snart!

Baciii

klarte jeg og Anka å miste bussen min som gikk tilbake til Scafati. MEN det var faktisk ikke vår feil denne gangen, for da jeg spurte noen jenter som “visste” når bussen skulle gå, ga de meg feil tidspunkt og vi trodde vi hadde mer tid enn det vi egentlig hadde (de sa 14:15 når bussen egentlig gikk 13:45).. Så jeg og Anka dro på en café og tok en kaffe og noe søtt.

Da klokken var 13:45 forlot vi caféen slik at vi skulle ha “gooood” tid å gå til busstoppen, som ikke var lengre unna enn 10 min. Da vi omsider var kommet oss til busstoppen (siden det høljet ned med regn!) ventet vi til klokken var der, men ingen buss kom (som om det var merkelig, den gikk jo kvart på to og var kommet et godt stykke mot Scafati allerede..). Vi ringte forskjellige folk for å høre om det muligens var rette busstopp, slik at jeg kunne ta neste buss, men alle de vi ringte, sa forskjellige busstopper. (det var jo umulig å finne fram i en by med 81 000 innbyggere og en trafikk som ikke ligner grisen!) Da det ikke var å finne hjelp hos de vi ringte, bestemte vi oss for å spørre folk på gata med den ufattelige “gode” italiensken vår, siden ingen her snakker (forståelig) engelsk. Etter en spørrerunde pekte det mot en busstopp, egentlig den vi var på først da, men vi satt oss ned der for å vente.. å vente, åå vente.

Vi begynte å få litt panikk og ringte vertsbroren til Anka og forklarte hele situasjonen. Da fikk vi som svar: “You (som også kan bety dere, som i dette tilfellet jeg og Anka trodde han mente) have to take the bus to Santa Maria la Caritá. And there is going a bus to Scafati”. Det vi endte opp med var at vi tok bussen til S.Maria og trodde det skulle gå en buss derfra til Scafati, så jeg mistet den siste bussen også.. Det broren til Anka mente var at Anka skulle ta bussen til S.Maria og jeg skulle vente på min buss der, alene. Etterhvert forsto vi at alle har missforstått hverandre, men selvfølgelig trodde ikke AFS eller vertsfamiliene våre det. De mente vi hadde planlagt dette slik at vi kunne være sammen, sammen i É N time! Det ble jo en stor sak og alle var dritsure på oss, sa vi hadde løyet osv.. Og som straff fikk vi at Anka fikk ikke dra på hennes egen fest, en fest klassen hadde laget pga Anka og jeg fikk ikke komme på festen, siden jeg var invitert og jeg fikk ikke dra i bursdagen jeg var invitert i på lørdagskvelden + at jeg ikke fikk studere med noen classmates (og jeg trengte virkelig å studere med noen siden det var de første leksene jeg hadde fått)! Såå jeg og familien snakket ikke til hverandre på 3,5 dager og jeg holdt meg på rommet for det meste.

Ellers går dagene sakte men sikkert, og faktisk så har jeg vært i Italia i 6 uker nå! tida flyr.. men selv om jeg har vært her snart 2 mnder, så føles det ikke ut som om at jeg bor her, jeg er her bare for en stund og skal hjem igjen. Men det kommer vel når det nærmer seg jul (64 dager), når jeg sitter her alene med vertsfamilien, uten snø, “norsk kulde”, vennene og familien og norsk mat.. ork! blir rart å feire jul her, og siden de har julaften den 25.desember. Må forressten begynne å sende hjem julegaver i begynnelsen av november om de skal ha en sjangs å komme fram i tide, ellers kommer de ikke før langt ut på nyåret! Så, any wishes? Jeg blir iallefall veldig glad om jeg får pakke i posten (jul eller ikke), jeg blir iallefall glad! å spesielt om det er noe norskt som, brunost, freia melkesjokolade, blad/magasin, knekkebrød – oppskrift på grovbrød eller bare noe med grovt mel i (er sååå lei av loff! ikke at jeg var så überfan av det før jeg kom hit heller..) – noe norskt!

Her er adr min i italia for de som vil være såå snill å sende meg noe:

Marie Charlotte Schei el. Fam Esposito (merk med MARIE slik at de forstår at det er til meg)

Via Della Resistenza Tr.Navarrino 8

84018 Scafati SA

————————————————-

Så over til en annen sak; Min største frykt da jeg kom hit var håret mitt.. “hvordan i alle dager skulle håret mitt overleve en omgang til en frisør som ikke snakker/forstår engelsk, med en kunde som ikke snakker italiensk og en translør som du ikke vet forstår hva du sier, i detaljer?!” Vell.. på lørdag dro jeg og Marika til frisøren……

Da endte jeg opp med masse lyse striper (det er bare dumt å farge håret mørkt siden sola bleker det like fort igjen) og de klippet kun tuppene som var slitt! Ergo: Et fornøyd resultat. Hurra!

Men nå kjenner jeg at senga kaller, er iskald på føttene og en god dose trøtthet trenger på øyelokkene! Men er faktisk veldig kaldt i sør-Italia for tiden (for de som er vandt med varmen). Nå er det BARE 18 grader(!) Skulle tro jeg som kommer fra Norge skulle være vandt med kulde og hardt vær, men der tok visst jeg og andre feil, for her sitter jeg og fryser med pottetett nese. Ugh..

Buona notte, baci

My little baby: Samsonite Termo Basic, 122 liter! Lenge siden jeg har oppdatert nå, men har vært sykt mye stress de siste dagene angående reisinga og slikt, så skulle bare slenge ut et ordentlig bilde av babyen min slik at nooe var annerledes neste gang du tittet innom.. Skal oppdatere i morgen eller dagen etter da, kommer flere bilder da og- prooomise!

Mamma kom forresten over et navneskilt jeg kunne erobre romdøra i Italia med! Haha, søtt ikkesant ? FORRESTEN!!!!!! 1 dag til ITALIAAAA

xoxo, mcs

Ellers har jeg grunn til å smiiiile; Bare 12 dager til jeg reiser fra Sandnessjøen og 14 fra Norge. Tida flyr!! Men ikke bare at jeg reiser snart, endelig begynner ting å falle på plass. Som f.eks. at jeg hat  bestilt en oransje Samsonite koffert på 122 liter (som er på vei fra Sweden), ordnet og fått stipend, fått ut p-piller for ett år, kjøpt gaver til vertsfamilien, farget og klippet håret, kjøpt Italiensk på 15 minutter-boka, tatt klassebilde med klassen her hjemme, Fått visakortet, bestilt “New Moon”-boka på engelsk og sist men ikke minst, bestilt flybilletter til Trondheim og Oslo. Effektivitet kalles det!

Her er bilde av kofferten jeg har bestilt:

Skulle egentlig bestille den grønne, men den fikk de ikke inn før i neste uke, og det hadde jeg virkelig ikke tid å vente på, så ble den oransje. Kul den og da! Er fornøyd så lenge den skiller seg ut fra de andre :)

___________________________________________________________________

Her kan dere se avstanden mellom meg og Anka når vi kommer til Italia. 5 km - Syyyykt!

Bare litt opptatt.. Tenkte jeg skulle oppdatere litt om hvordan dagene har vært, hvordan de blir og de siste innkjøpene og slikt.

Jeg kan vel begynne med at idag er det faktisk unormalt pent vær her i Sandnessjøen i forhold til hva det har vært i de siste dagene. Noen ganger kunne man faktisk tro det skulle bli oversvømmelse! Men nok snakk om regn. Nå er det bare 14 dager til jeg flytter fra alt det gode, kjære, kjente her hjemme. Blir ufattelig rart, og først NÅ har det gått opp for meg at jeg flytter om så kort tid, enda venner rundt meg har flyttet i ny og ned. Det andre som har gått opp for meg er at jeg har tusen ting som skal gjøres før jeg drar, og det gjøres ikke av seg selv på bare en- og to dager, siden jeg må bestille koffert, kjøpe gaver, bestille AFS-effekter, skrive “things to do-list”, sende mail med spm. til verstfamilien, fikse lånekassepapirer, og alt mulig som jeg ikke har tenkt på i løpet av sommeren, som nå forresten er over for noen. hihi. Men merker det på været at om ikke så alt for lenge er det høst for fullt. Litt trist, men samtidig godter jeg meg at jeg ikke blir her når det blir kalllldt. Tror faktisk 10 grader er det kaldeste det blir på vinteren i Sør-Italia, var hvertfall det jeg fikk opplyst, selv om kilden ikke er den med mest kunnskap om slikt. Hehe.

Som dere kanskje har fått med dere på Anka’s blogg, er jeg og Anka bare havnet 5 km fra hverandre. Noe som er helt sykt siden man kunne komme til hele Italia og at vi er bestevenner! Lucky us. Vi har pratet med en områdesrepresentant fra Italia, og hun sa vi kom til å møtes en del i løpet av året, “but not every day.” Fikk også en mail om at de AFS-studentene i mitt område kom til å gå på samme språkkurs fra oktober av. Apropos språkkurs, jeg fikk italiensk-boka jeg bestilte i forrige uke idag! Den heter for Gyldendals Parlører, Italiensk på 15 minutter og koster bare utrolige 149 kr. Er om alt av det hverdagslige som du bruker mest, står hvordan du uttaler ordene, “test deg selv”-sider, ordliste og boka er delt inn ukentlig, slik at du har god oversikt over hvor langt du er kommet i boka. Den er bare super! Du kan se på den og de andre bøkene med andre språk, her.

Ellers om du har noen tips om hva jeg burde ha med, gjøre osv – si i fra.