23.09.09, 00:34
Filed under: Uncategorized

Har rett og slett bare hatt en del og gjøre + at jeg ikke hadde internett før mandag oog jeg får neste ikke lov å bruke nettet, derfor: lite oppdatering fra Italia-verden i det siste. Jeg vet det er mange som lurer på hvordan jeg har det, hvordan familien er, hvordan skolen er, og aalt det der – og jaa dere skal få vite absolutt alt om opplevelser, følelser, bilder, osv. Siden jeg reiste fra Sandnessjøen på tirsdag skal jeg ta dag for dag, slik at det blir enkelt og greit å forstå alt..

Vell….

Tirsdag 08/09

 

: 08:30 og jeg hadde sovet iii… 1,5 time! Måtte stå opp tidlig siden jeg hadde masse som skulle gjøres før avreise kl: 14:25 til Trondheim. Følelsene gikk i spinn, noe de hadde gjort de siste dagene og det skulle tas farvell med kjente og kjære.. som endte i store tårer. Det vanskeligste var å si hadet til familien! Huff.. Savnet er stort <3

Etter noe tørking med tørkler (som jeg fikk av flyvertinnen), kom det omsider fler folk ombord i flyet, deriblandt en gammel dame som selvfølgelig måtte sette seg ved siden av meg, enda det var ledige plasser andre steder! Typisk.. og da jeg skulle til å sette på go-musikk og sove, begynte hun å prate (enormt!) med blandingsdialekta hennes som var blanda mellom kr.sand-oslo-msj-bergen(?)-dialekt. Jeg forsto ikke et døyt ord av hva hun sa, i tillegg til de bråkete motorene så jeg måtte bare svare noe jeg trodde hun spurte om… Da jeg omsider kom til Værnes fikk jeg panikk da jeg nesten gikk meg bort på vei til baggasjebåndet og stresset som jeg var, klarte jeg selvfølgelig å glemme skinnjakken min på flybussen. Typisk min flaks.. Resten av dagen dro jeg og Marlene hjem til Marlene og slappet av med TV og snop. Tipper jeg var rimelig trøtt etter en stresset dag med liite søvn!

Onsdag 09/09

 

: Begynte med at Marlene «forsov» seg til jobb, eller hun våknet kl. 10 og hun begynte kl. 10:30 + at hun er avhengig av trikk til jobb. Som alltids hadde hun hellet med seg når det gjaldt trikken, da hun gikk ut døra kom den akkuratt slik at hun rakk jobb. Flaks! Siden jeg var sliten tenkte jeg at jeg kunne sove lenge og nyte min siste «søvn» i Norge, og den drøyinga varte helt til kl. 15:00!! Ehhm.. Så etter jeg hadde spist, fikset meg, og div ting, var jeg klar til å dra til byen iii halv syv-tida! – byen stengte 8.. Såå ikke typisk meg, haha.

Etter at Marlene var ferdig på jobb dro jeg, Charlotte, Marlene og Marthe på Graffi (noe jeg syns er oppskrytt) for å «feire» Charlottes bursdag, Marthes innflytting sammen med Marlene og min siste dag i Norge – kjempe koslig!

Etter vi var kommet hjem fikk vi pakket ut saker, samtidig som vi pakket inn saker, later følte vi for å ta et velfortjent boblebad.. Heerligt!

Så klokken 04:00 om natten var det klart for å ta flybussen til Værnes igjen..

Torsdag 10/09 og fredag 11/09:

 

Dagen var kommet og jeg fant faktisk lett fram til innsjekking, gaten og alt det der. Da jeg var i innsjekkinga kom det ikke som et sjokk at jeg hadde overvekt (28kg), da det er lov å ha 20kg. Jeg forklarte damen situasjonen jeg var i – fikk kun 3 kg overvekt (195kr, luckyy me). Hun kunne fortelle at det var en til jente som hadde vært der rett før meg, som også hadde samme situasjon som meg. Gjett om jeg ble glad da!? Etter jeg fikk vite det var jeg ikke like nervøs lengre, for da kunne jeg holde meg sammen med henne.. Etter litt leting kunne jeg fremdeles ikke få øye på en reisende som så ut til å skulle være borte leenge, så jeg gikk ombord i flyet og fant meg til rette på plassen min. Plutselig kommer et kjent fjes: Marie Stokkan!! som også skal til Italia.. Great, kunne jeg være med henne! Like etterpå kom et kjent fjes til, eller akkuratt da var jeg usikker på om det var en utvekslingsstudent, men fant ut etterpå at joda, det var Ida Martine Øyen – som jeg hang med hele helgen.

Da klokken nærmet seg 09:00 var det på tide å møte opp ved meetingpoint-søylen, der vi skulle møte de andre norske studentene som skulle til Italia. Da alle var kommet og beskjeder var gitt, kom det opp et emne: overvekt – pris?? Tror alle studentene hadde overvekt, selvfølgelig noen mer enn andre.. Da vi spurte hverandre om om pris på overvekt kom det opp en pris på 800 kr pr. kilo(!) Da fikk enkelte panikk og begynte å tenke på hvilke klær de måtte plukke ut/hive.. Til slutt finner vi ut at det koster 265 kr for alt mellom 23 kg – 33 kg.. Haha, alle ble lettet! Og heldig som jeg var (og de andre som sjekket inn hos samme mann som meg) slapp å betale overvekta. Kjekt det da, selv om det ikke var snakk om så mye penger – som vi hadde trodd..

 BTW: Morten Gamst Pedersen er lekkerrr! Han passerte oss nemmelig.. Men, mange ville benytte taxfree-muligheten, og noen tok seg eekstra god tid. Guess who… Joda, selvfølgelig meg, Anka og Ida.. Vi ble ropt opp i callingen siden vi glemte av tiden..

Etter å ha tatt fly fra Trondheim til Oslo, Oslo til London, så fra London til Roma og deretter tatt buss i 1 time sikkert.. var vi endelig framme ved Hotellet, der vi møtte alle de andre studentene fra hele verden som skulle til Italia. Da vi hadde «sjekket» inn på hotellet og fått vite hvem vi skulle dele rom med, var ikke alle like førnøyde med romkameratene, sååå alle byttet heller i smug.. haha, jeg endte opp med å dele rom med Anka (selvfølge) og Henriette.

I Italia er det en stor forskjell når det kommer til mat.. her har de frokost (som er tørre loffskiver el. kjeks og kaffe) mellom kl. 07:00 og 08:00, lunsj (som er som en flerretters middag) kl. 13:00, 14:00 så er det ikke middag (som er en liten middag) før kl. 20:00, 20:30…. helt sykt! For og si det slik: Vi sultet! I tillegg til at vi hadde lite energi om mårningen, var trøtte oog at det var ekstremt varmt måtte vi sitte inne å høre på flere tiimers gebrokkent-engelsk. Tror de fleste var riiimelig lei da og hadde bare en positiv ting å tenke på: Middaaag. Under de 12 timene vi var på skolen hadde vi en pause på 2,5 timer, da var det flere (inkludert meg og Anka) som tenkte vi kunne gå tilbake til hotellet og skifte til lettere klær, skifte sko osv. Men den gang ei, da vi nesten var framme, støtte vi på Linn Viktoria og Sigrid, så noen AFS-Italia folk. En av dem var ikke særlig blid for å si det mildt, og det eneste jeg husker fra da er at han sa: «I AM SERIOUS!!!!!» (why so serious?) og det endte med at alle måtte samles oppe ved skolen for han hadde en beskjed til alle studentene.. Hahaa, andre gangen vi havner i «trøbbel», men heller ikke den siste. Middagen var faktisk et kongemåltid i forhold til hva vi hadde fått dagen før, så vi ble jo überglad da vi så hva som sto klart på bordene da vi kom.

Studentene fra USA som hadde kommet for bare noen minutter siden, syntes maten var mindre god og at boblevannet ikke var noe særlig. Kort sagt, amerikanere lever opp til ordtaket; Du blir hva du spiser!

Etter middag var det tid for møte i hallen, der skulle vi dele opp i grupper etter hvor i Italia vi skulle. Men før jeg, Anka og Ida skulle i hallen, ville vi ha en snack/sjokolade. Selvfølgelig kom den mannen som catch’a oss tidligere denne gangen og… «Aren’t u supposed to be in the tent?!!» Så klarte jeg å prestere å si: «We are hungry, we’re just buying some snack!» Da fikk vi styggøynene på oss, så vi gikk – UTEN snack!

Vi måtte tidlig til kvelds siden noen måtte opp 05:30 om morgenen.. Jeg, Anka og Henriette måtte ikke opp før senest 9, så jeg og A stakk en tur til naboene, Linn Viktoria og Sigrid, som hadde flere besøkende, Julie, Nora og Tobine.

Vi tok bilder, pratet og hadde det morsomt – heeelt til noen banket på døra og det var de sure mennene.. Så vi måtte gå på rommet for å legge oss. Men vi var da vel ikke trøtte, så vi hørte på musikk, dusja, tok bilder, leste i dagboka mi fra jeg var 11 osv.. Plutselig banker det på døra igjen….. Vi ble helt stille og tenkte at deer gikk turen til Italia! og ville ikke åpne, men vi måtte jo selvfølgelig. Så da vi åpnet ble vi ekstremt lettet da det var Sigrid og Linn som hadde brakt med seg noen fulle folk fra USA og Parraguay! De parraguayske guttene trodde de var såå kule og at det var et sjekketriks å si at bare 2 av 3 var potensielle kjærester inne på rommet… hahah, guuud som vi gjorde narr av de (på norsk)!

Lørdag 11/09

 

: Dagen begynte med stressss! Som alle kjente vet liker jeg og Anka og sove.. vi hadde ikke pakket, ikke spist frokost, ikke stelt oss – noe vi begynte med litt over 8 og vi skulle være ute av rommet kl. 09:00, eeh. Vi klarte det, med baaare 1 times forsinkelse ute av rommet, flink? a’a!

Sola stekte som bare det og vi følte oss som noen stekte kyllinger, og pga de knallgule, stygge t-skjortene vi måtte bruke.. Tiden gikk og det ble mindre og mindre folk på hotellet. Da klokken var 13:30 var det vår tur (vi som skulle til sør-østvest regionen).. Det var noe helt sinnsykt varmt i bilen, og det ble ikke noe bedre da vi måtte drasse på de tunge koffertene gatelangs i Roma, til togstasjonen der vi måtte vente i 1,5 time før toget gikk..

I halv 6-tiden var vi framme i Napoli. Da vi skulle gå av toget begynte det å krible i magen, og vi ble nervøse for hvordan vi skulle reagere når vi møtte verstfamilien.. Plutselig blir vi møtt med masse blomster, klemmer, store, våte mamma-kyss, og masse folk! Det var verstfamiliene og noen AFS-frivillige. Vi fikk sagt hei og hadet, tatt gruppebilde og så var det på tide å se vårt «nye hjem»…

For å komme til Scafati måtte vi kjøre i ca. 25 min. På turen til Scafati fikk jeg både sett litt av Napoli, vulkanen Vesuv, merkelige biler ooog ikke minst trafikken!

For ikke å snakke om at jeg ble så og si ble nektet å ta på bilbelte, noe som var skremmende siden vertsmoren min er typisk italiener når det kommer til trafikken…. Da vi nesten var kommet fram til plassen klarte hun å kræsje av alle ting! (godt førsteinntrykk..) Heldigvis gikk det bra men alle, og vi kom unna med noen bulker i bilene. Senere fikk jeg se huset, (som er knøttlite! siden de bor i et leilighetskompleks), møte hunden deres Peggy og søster/tante av familien som ble over på pizza. Etter noen timer gikk vi gjennom regler, spm osv, noe dere får høre mer om senere…..

Rommet «mitt»

Søndagen

var det bare avslapping. Vart utrolig sliten etter hele reisen, helgen og alt. Etter hvert kom nabojenta på besøk, Marika, som er 19 år og var ferdig med skolen jeg går på nå, i fjor – så hun fortalte meg om skolen, lærerne, klassen osv. Ble godt kjent med henne, og har vært sammen med henne hver dag siden jeg kom til Scafati.Allerede mandagen etter var min første skoledag på Liceo Scientifico Statale «Renato Caccioppoli», i grunn var jeg egentlig ikke nervøs. På skolen fikk jeg hilst på rektoren (som ikke liker sol og er kjent for å høres helt opp i 3.etasjen når han snakker høyt med folk i 1.etasjen), lærerne jeg kommer til å ha gjennom året og klassen jeg skal gå i. Etter å ha vært på skolen i over en uke, har jeg lagt merke til stooore forskjeller fra skolen jeg går på i Norge og den jeg går på her. Eks.:

• Man forblir på ett klasserom med den samme klassen hele dagen
• Alle er ufattelig dårlig i engelsk, enda de har studert engelsk i like mange år som oss (9år)
• Man kan ikke velge fagene man vil ha
• Nesten alle kjører scooter til skolen
• Det er ikke noe data- og teknologi bruk
• Karakterskalaen er fra 1-10, der alt over 6-7 er bra
• Folk skifter som regel ikke til gymtøy, dvs: de dusjer ikke etter gymtimen – ikke at de trenger det, siden ingen deltar i den såkalte «gymmen»
• Man må ha bukser som når minimum over knærne (i gymmen også) og jentene får ikke lov å ha utringet topp og toppene de bruker må være armer på! Helt sykt i grunn. MEN det er ikke det verste… jentene her er noe mer hårete enn det jeg er vant til (det er helt normalt, og ALLE har masse hår under armene) + at de går med tettsittende topper, slik at de har store svetteringer under armene…(!) yummii
• Elevene og lærerne er generelt mer velkledd en norsker, på skolen; Jenter: fin sminke, høyhælte sko, tettsiddende jeans, fine topper eller skjorte+cardigan og matchende accessories + en fin veske. Gutter: Som regel i skjorte og «tettsittende» jeans med Nike Shox sko eller litt penere type sko + en stilig sideveske.
• Ellers er timeplanen/skoledagen annerledes. Her begynner de kl: 08:20 og slutter 13:20, med bare en pause på 10 minutter kl: 11:20 ca. I pausen tar de seg en liten kaffe, litt snack (fra snack- og kaffeautomaten) og hilser på de andre elevene.
• Skolen er fra mandag-lørdag, så er en dag mer enn det jeg er vant til.. veldig rart og dra på skolen på en lørdag – bare én dag fri!

Siden jeg ikke har begynt med italienske fag enda, kan jeg ikke si noe på om det er vanskelig eller ikke, jeg har kun engelsk i alle klassene på skolen med forskjellige engelsklærere, art/tegnefag og gym med klassen min (4C) de første mnd, til jeg begynner å snakke litt italiensk, da blir jeg bare i 4C. Hihi

Her i Italia feirer de navnedagen som en liten bursdagsfeiring, så på fredag var jeg altså i en navnedagsfeiring på en pizzeria i Pompeii. I Italia er det også vanlig og bruke chips på pizzaene og hamburgerne, og hamburgerne lager de helt fra scratch. mmm!



Lørdag

var jeg først på skolen, så skulle jeg møte Giuseppe, men hadde ikke nummeret, så jeg sendte en sms til læreren min, Evelina om hun hadde det. Jada hun hadde det og skrev: «Don’t break his heart, he’s one of my best friends. Love Evelina». Da jeg svarte klarte jeg selvfølgelig å prestere å skrive: «Grazie! But don’t worry, I’m going to break his heart :)» hahaha, Marie i et nøtteskall! Etter noen timer møtte jeg Giuseppe. Vi skulle bare gå rundt i Scafati slik at han kunne vise meg litt rundt, blant annet i parken – som er huuuge og full av mygg! Etter 15 min inne i parken kom jeg ut med nesten 20 nye myggbitt..



Senere dro jeg til Santa Maria la Caritá på besøk hos Anka (siden hun hadde bursdag den 16/09) og fikk møte familien og vennene hennes! Vi dro også innom Castellammare på en bar og tok noen drinker. Hihi, var utrolig morsomt å se henne og hennes «nye» liv, bare merkelig å vite at vi ikke skal møtes neste dag… <3 i love you



Søndag var det nok en feiring, men denne gang var det 18-årsdagen til Alberto. For og si det slik, 18-årsdagen her, er det store! Han hadde leid et diskotek/bar/resturant-opplegg med DJ og servitører. Som en tradisjon når de blir 18 år her, er at de får en kake smashet i trynet!!! Fikk desverre ikke tatt noe bilde pga. at det er ei viss jente som måtte være inne kl: 00:00! arrgh..







Men nye sjangser kommer, og skal allerede i en ny 18-årsdag på lørdag hos Bernadette! Hurraaa

 

3 kommentarer

3 kommentarer so far
Legg igjen en kommentar

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI